Legg til denne deling av knapper til facebookfacebookfacebookshare til twittertwittertwittershare til pinterestpinterestpinterestshare til moreaddthismore2
Hvor gikk bitmonsteret mitt? Det virker som om jeg for noen måneder siden var på min slutt og prøvde å følge med Leos antics så vel som valp zoomier. Når du var en tid, var zoomier en hverdagslig forekomst. Hver dag etter en pottepause på morgenen, ville Leo løpe rundt i leiligheten eller leiligheten vår i figur åtte mens han samtidig hoppet mellom sengen så vel som sofaen. Overraskende nok brøt han ikke en eneste ting. Om kveldene etter jobb ville Leo på samme måte ha minst 1 mye mer zoomer.
Da Leo ikke var zoomie-ing, kom han inn i noe så bra som alt. Vi kunne ikke ta øynene opp for ham, så vel som om vi slapp ham ut av synet, det var en ganske stor sjanse, vi oppdaget at han gjorde noe vi ikke ville at han skulle gjøre.
Leo er ikke lenger mitt bitmonster. Han er nå min rolige bit agurk. Jeg kan ikke en gang huske på forrige gang Leo gikk inn i Zoomie-modus. Det er litt bittersøtt siden det var en så bedårende så vel som morsomme ting å være vitne til. Selv om Leo fremdeles er en valp (han vil snu 1 om noen uker!) I tillegg til at han absolutt har valpemomentene sine, har han modnet mye de siste månedene. Hans fryktøyeblikk er nå få så vel så langt mellom. Hvis Leo er ute av syne hjemme, bekymrer jeg meg ikke lenger for at han ødelegger noe eller tisser et sted. Hvis vi gleder oss over TV eller gjør gjøremål så godt som vi ikke har sett ham på omtrent 15 minutter, oppdager vi normalt at han sover ved døren eller i kassen hans, som den store ungen han er.
Jeg savner ofte den vanvittige valpen Leo som brukes til å være. Gjør det at jeg vil ha en valp til? Ha, ikke ideelt nå. Jeg tror ikke tålmodigheten min har vokst ennå.
Leave a Reply